Trådvurdering:
  • 0 stemmer - 0 gjennomsnitt
  • 1
  • 2
  • 3
  • 4
  • 5
Epoxy
#1
De fleste har hørt om epoxy, flere vet at en kan bruke epoxy til å lage forskjellige deler, tenk f.eks på skjerm, kåpe osv.

Noen saker er greit å vite før en starter prosjektet med epoxy. For å lage et design kan en velge flere metoder, leire (den typen en brukte på skolen for å lage dekorasjoner som en måtte forklare de voksne hva det egentlig skulle forestille,,,,rimelig og grei leire, som etter bruk kan legges i vann for gjenbruk). Problemet med leire kan være å lage speilvendte sider, men her kan en bruke ribber, hvor en lager "ribber" på begge sidene som er like store, tenk på ribbeina på kroppen, og hvor en da mellom disse ribbene kan påføre leire frem til vi har en glatt overflate.

Leiren påføres et lag med "mold relase wax, f.eks mirror wax) og lar waxen tørke en halvtimes tid før en legger på epoxy og duk (mer om hvordan lengre nede i artikkelen).

En annen måte er bruk av treverk. Tenk her på tynne plater slik som kryssfiner eller lignende. En kan bruke samme system ang ribber, og kle ribbene med enten tynne strips av tre eller bredere, alt etter hva designet trenger. Ribbene i seg selv ønsker vi ikke i det ferdige produktet, men treverket (finneren) kan en meget godt velge å bli endel av sluttproduktet. Ønsker en kun å ha glassduk med epoxy, pusser og sparkler en treverket til det har oppnådd riktig form, og smører det inn med wax, en kan da velge om en vil ha en meget pen overflate, ved å bruke påført duk med epoxy som mal, og dermed på innsiden av denne malen lage sluttproduktet, dette øker selvsagt utgiftene, men reduserer derimot pussing. Velger en å bruke denne kun som mal, kan en påføre kanter på utsiden av duk/epoxy for å gjøre mal stivere, husk å smør inn mal med wax.

Velger en derimot å bruke treverket som endel av sluttproduktet, trenger en mindre duk og dermed mindre epoxy, samt at en ikke trenger å waxe. En må derimot pusse mer på sluttproduktet, men det trenger ikke å by på alt for store problemer.

Treverket suger litt epoxy, noe som gjør at epoxy får meget godt feste. Skulle treverket suge for mye, anbefales det å legge på et lag med epoxy som en lar tørke litt (kan ta på epoxyen uten at den klistrer til fingeren) før en legger på nytt lag samt duk. 

En kan velge å lage stykkevis med ferdige lameller av epoxy eller treverk med epoxy, for siden å lime disse sammen.

Plastikk festes lite eller dårlig på de fleste typer epoxy, dette kan være til både fordel, samt ulempe. Men det finnes råd. Vil en lage ett produkt og ønsker ikke at epoxy skal trekke ned og dermed feste seg til arbeidsbenken eller lignende, kan en legge en tynn plastikk duk under, tenk her på de gjennomsiktige bok breder som ikke koster skjorta. 

Skal en derimot bruke plastikk eller abs til sluttproduktet, altså lime inn deler, fikse deler eller hva det nå en måtte være, vet en altså at feste ikke er optimalt, men her finnes det råd som virker på de fleste plastikk typer (prøv først på en del for å se om det virker på din type).

En avfetter plastikken med f.eks salmiakk (utvannet) og lar det tørke. Pusser deretter med P80 sandpapir. Vasker deretter med rein alkohol (minst 70%) og mens alkoholen er på plastikken, bruker vi en ugress brenner (eller lignende) til å brenne overflaten LITT. Ikke la det bli så varmt at plastikken bøyer seg, er kun snakk om at den skal brenne av overplaten litt.

Deretter fester epoxy seg meget godt også på kunststoff.

Epoxy er riktig nok dyrere pr kilo en polyester, men en trenger derimot mindre mengde, mindre skadelige stoffer, tilnærmet ingen krymping og lettere i vekt (siden en trenger mindre).

Velger en å jobbe med epoxy, er det smart å dermed utnytte de fleste fordelene med epoxy. En kjøper altså epoxy og herder (ofte merket med del A og del B) duk, og fullstoff. På denne måten lager en selv lim, en lager laminering av epoxy med duk og en lager selv sparkel. 

Blandingsforholdet er godt informert på produktet en kjøper, men i dette tilfelle sier vi 2:1, altså 2 deler A og 1 del B. Disse delene blander vi meget godt sammen, vi tar den en gang til, disse delene A og B blander vi MEGET godt sammen, grunnen er at det er kun da epoxy oppnår sin sterke egenskap. En kan raskt se at epoxy ikke stiver helt, og dermed ei heller aldri hvis vi ikke blander godt nok, samme gjelder hvis vi ikke har riktig blandingsforhold.

Jeg bruker alltid doseringspumpe som en kan kjøpe til epoxyen en velger. Legg merke til at det er forskjell på pumpene utfra blandingsforhold og herder av epoxy. Men med en slik pumpe trenger en ikke å veie eller prøve på annen måte å få riktig forhold, en pumper f.eks 2 ganger på del A og 1 gang på del B og en har dermed riktig blandingsforhold (utfra 2:1 systemet).

En trenger ikke så mye utstyr for å jobbe med epoxy, en malerkost og en plastikk (husker jo at den ikke festet seg så godt til plastikk, dermed enkelt å gjennbruke som redskap) "skrape".

En påfører et tynt lag med epoxy på området, legger på duken, og hvis en velger malerkost metoden, dupper malerkosten på duken til alt blir gjennomsiktig. Jeg bruker normalt heller en myk plastikk gjenstand på 6-7 cm bredde, og "skraper" heller epoxy rundt på området. Påfør epoxy til hele duken er gjennomsiktig, og skrap ut all luft en ser gjennom duken. Deretter skaper en forsiktig bort overflødig epoxy. Altså duken skal ikke bade i epoxy, og når epoxyen er litt tørket skal en egentlig ei heller se blanke overflater, men en matt overflate.

Når en kan ta på epoxyen uten at den klistrer seg til fingeren, men fortsatt at vi kan se avtrykk av fingeren, kan vi legge på neste lag, samme metode, først et lag med epoxy deretter duk, for så å legge på mer epoxy på duken hvis det er nødvendig, stryke det ut, ta bort overflødig epoxy. 

Epoxy tar derimot mye lengre tid å herde, og et tidsintervall mellom 4-6 timer mellom hvert lag er ikke uvanlig. Her trenges det planlegging med andre ord. 
En tommerfingerregel er at en "kan" påføre et nytt lag hvis det er innenfor 24 timer, da må en riktignok avfette området før en legger på nytt lag med epoxy (romtemperatur avgjør tiden, dess varmere dess raskere, for kaldt, stopper hardingen (kanskje legge merke til ordet stopper, skulle en jobbe med dette ute i garasjen og det ble 2-3 grader på natten, vil hardingen stoppe frem til temperaturen er høy nok til å fortsette uthardingen. Her kan en altså også ta med et tips, legg malerkorsten i en pose og i fryseren, dagen etter kan en fortsette med samme malerkost,, en stoppet bare uthardingen)

Skulle epoxyen måtte påføres i vertikal posisjon og en ser at epoxyen renner nedover, kan en bruke bommullfiber til å lage epoxy massen tykkere. Bommullfiber bruker en også for å lage epoxy lim.

Sparkel lager en med glassstøv, husk her på at begeret en blander epoxy med glassstøv er stort nok, en trenger store mengder glass for å oppnå riktig tykkelse (peanøttsmør aktig substans). MEGET VIKTIG, en blander komponent A og B først sammen FØR en blander inn andre stoffer i epoxyen. Spørs hvilke andre stoffer en blander inn i epoxy, men noen "suger" til seg epoxy, og vil dermed ikke lengre kunne blandes med den andre komponenten hvis en gjør det i feil rekkefølge, bland derfor alltid del A og del B før en blander inn andre elementer.

(har blitt en sport i å finne andre ting en kan blande epoxy med for å få ned kostnandene, noen bruker f.eks kaffekrud (vel og merke tørr, en kan godt først lage en god kopp kaffe, og deretter legge krudet ut til tørking, godt for både lommeboken og miljøet).

Duk. Ja dette med duk er litt forskjellig fra prosjekt til prosjekt. Både ved tanke på form (mange og mye vinkler) og om en legger epoxy med duk på en allerede bestående form, slik som treverk som nevnt. Bruker en treverk trenger en mindre mengde/lag med epoxy og duk en hvis det skal være en selvstendig sluttprodukt.

Nå spørs det selvsagt hvor tykt treverk en bruker, og hva produktet tilslutt skal måtte tåle, men la oss ta en kåpe som et eksempel. Velger vi å legge finer som dekkes med epoxy, holder det med 2 lag 450g pr m2 Biaxial på utsiden og ett lag dobbeltvevet glassduk 220g pr m2 på innsiden (lager dermed treverket helt vanntett).

Skal lagene derimot være selvbærende anbefales det å ha rundt 2 mm tykk produkt, altså f.eks 3-4 lag 450g (for former hvor 450g blir for tykke å påføre om gangen, kan en bruke f.eks 220g og dermed påføre flere lag før en kommer opp i samme tykkelse.

Har tittet litt på noen norske sider hvor de selger epoxy og duker, men har enda ikke funnet noen som faktisk skriver hvor mye duken egentlig trenger av epoxy pr m2, noe som er mer en selvfølge i andre land. Men en 450g Biaxial duk trenger 370g epoxy pr m2, en dobbelvevet glassduk på 200g pr m2 trenger 300g pr m2, altså en på 220g trenger nesten like mye epoxy pr m2 som en Biaxial duk som er dobbel så tung/tykk (penger å spare i å velge riktig duk til prosjektet, så tenk litt på hva en egentlig trenger. PS jeg fortalte litt om 2 duker her, er selvsagt mange flere typer og vekt pr m2, også her må en tenke på formen, eksempel hvis en skal lage en mer eller mindre flat overflate, kan en velge en tyngre duk en hvis en skal ha flere ovale former i designet).

Leter en på nettet etter epoxy art, ser en mye en kan gjøre med epoxy, tenker her også på farger, metalikk pulver osv som en kan blande med epoxy.
Epoxy trenger normalt sett ikke grunning (hvis en skal lakkere) MEN, joda her finnes det et menn, skal en f.eks ha en hvit lakk, kan det hende at en må påføre flere lag en nødvendig hvis en ikke bruker grunning, eller eventuelt at en blander inn hvit fargestoff i epoxyen.

Epoxy trenger derimot ikke å lakkeres, den er vanntett slik som den er. Her er det vel og merke en viktig sak en må tenke på, noen epoxy kommer med en innblandet UV blokker, hvis den ikke har det, kan en selv kjøpe UV blokker å tilføre epoxyen, en forhindrer dermed at epoxyen blir gulaktig av sollyset.

Holder nå på å lage en kåpe til en motorsykkel, skal lage egen tråd om den. Den blir laget av epoxy. Trolig enklere å se når en får visuelle bilder som beskriver både fremgangs metode og bruken av epoxy.

Epoxy trenger altså ikke å koste skjorta, så ikke bare se på prisen pr kilo, se også på hva en egentlig trenger. Tenk på hvilken duk en velger, også der er det mye en kan spare. En "må" på flere områder glemme det en eventuelt kan om polyester, dette er noe annen, selv om begge deler kan lage samme sluttprodukt, og begge deler er flytende.

Skal en lime med epoxy, virker dette på motsatt metode en hva trelim gjør. Med trelim legger en et tynt lag lim og med en limklemme presser delene sammen. Mye lim og lite trykk, medfører svak forbindelse. Med epoxy er dette motsatt, det er limen i seg selv som må være styrken, og en lager skøtene slik som vi er vandt med med metall som skal sveises, og påfører epoxylim. Er skøten i horison tal retning og liten fare for signing av epoxy lim, trenger den ikke å være så tykk, og etter pussing med P80 og rengjøring med f.eks ren alkohol, kan en påføre denne limen. Ved tykkere lim, tannkrem konsistens, anbefales det at en legger på et tynt lag med en kost med ren epoxy for deretter å legge på limen.

Kommer til å vise hvordan en kan ta bort luftbobler hvis en bruker meget tynn epoxy som topplag. Tenk her på epoxy med metallikk eller farge som en bruker som siste lag. Med flamme tar vi bort alle luftbobler (samme metode som om en hadde lagt epoxy lag på et gulv.....)

Epoxy blir mer og mer populært, og også mer og mer tørr å ta det i bruk. Fordelene med epoxy er mange, veldig mange. Kom gjerne med spørsmål, egne erfaringer, tips osv.
Bagger, the real custom Harley touring
Svar




Bruker(e) som leser denne tråden: 1 Gjest(er)