Trådvurdering:
  • 0 stemmer - 0 gjennomsnitt
  • 1
  • 2
  • 3
  • 4
  • 5
Indian ChiefTain Test
#1
Twin Thunder i Lyngdal stilte en Indian Chief Tain til min disposisjon når jeg var på Norgesbesøk, ett tilbud jeg ikke sa nei til.

Jeg hentet sykkelen i Lyngdal, og etter en kort veiledning på hva de forskjellige tingene var, fikk jeg fobben (nøkkel løs nøkkel) som jeg plasserte i vesten, og startet.

Det første som irriterte med var plasseringen av speilet, jeg fikk så vidt handen mellom gass og speilet, så dette trykket jeg langt bak mot kåpen, noe som resulterte i ett løst speil, men tross alt med full tilgang til bremse og gass (speilet kan festes nærmere kåpe, jeg liker ikke å skru på andres chrom).

Ut på E39 retning Sandnes, og merket raskt at denne sykkelen heldigvis var en sykkel en skulle kjøre og jobbe med, og ikke en som var for mye inspirert av japanske/tyske motorsykler. En fikk følelsen av at en kjørte en Harley-Davidson, men på en litt bedre måte.

Da regnet kom var det å trykke på knappen for å få vindskjermen høyere, vet ikke om det var helt nødvendig, men muligheten var der, og benyttet meg av den. Den eneste plassen jeg ble våt var på beina, så hadde det vært min sykkel hadde jeg montert ekstrautstyret lower fairing, fotkåpe/beinkåpe.

Jeg vært raskt vandt med sykkelen, men E39 er jo ikke verdens mest utfordrende eller spennende vei, så dagen etter var det å prøve den i litt mer svingete og krevende vei.

Med kontrastyring var det vanskelig å finne en sving som ble for krapp, sykkelen lå klistret på veien. Bremsene er av "amerikansk type", hvor en må klype eller tråkke litt mer en på japanske modeller, noe jeg satte meget stor pris på.

Men denne girkassen forundret meg, aldri noe klikk, direkte i gir, og var en nytelse å kjøre. Også giring uten bruk av clutch gikk lydløst og "smooth" (når jeg fortalte Magne i Twin Thunder dette i en Taxi på vei til plassen vi overnattet, ble det helt stille i Taxien,,, minnet slik sett på lyden fra kassa).

Girkassa har 6 gir, og siste gir vil en trolig aldri ha bruk for i Norge, men veldig godt å ha når en kjører på motorvei i Europa.

Bunn draget gjorde at en nesten kunne sette den i 5. gir og bare kjøre, mer eller mindre uavhengig av fart og bakker,, en vanvittig kraft som strømte fra den ellers så pene 1811cc motoren.

   

Den store testen skulle være frem og tilbake til Lysebotn. 385 kilo (fulltank) pluss meg (ukjent vekt) betydde at sykkelen ihvertfall var over 450kg. Svingene inn til utsikten er en meget god strekning å teste egenskapene, (utsikten, før alle de skarpe svingene ned til Lysebotn).

Ett veigrep jeg ikke har kjent maken til på så store touring modeller. Ikke ett snev av bevegelse bak, noe som vi er litt for kjent med på HD sine touring modeller.
Selv med sin vekt, var sykkelen lett å manøvrere, og reagerte raskt på handlingene jeg gjorde.

På vei fra Lysebotn og opp alle de skarpe svingene ønsket jeg å teste ut både bunn draget og ikke minst hvordan den var i litt større fart gjennom de skarpeste svingene. Jeg trengte aldri å gire ned til 1.gir, og kunne sikkert valgt å gire opp til 3.gir noen plasser, men valgte å kjøre den i andre hele veien opp. Hadde sykkelen vært min, hadde jeg nok lagt den enda litt mer, men ønsket ikke å ta nedi med en sykkel jeg ikke eier.
Utrolig så den gikk oppover, på nytt beviste sykkelen at den lå klistret på veien, og at den enkelt kunne beveges fra høyre til venstre og motsatt.

På vei ned fra Sinnes retning Oltedal er det mye pen motorsykkelvei, men samtidig en vei en kan ligge i greit tempo. Her kom ønsket og ett nytt ekstrautstyr, highway steps. Jeg liker å kunne flytte beina litt, og selv om "pedalene" er store, og at en der kan plassere føttene litt frem og tilbake, hadde jeg montert higway steps.

Nå er ikke solskinn noe vestlendingene er utskjemt med, men når vi kjørte fikk vi mye av det, noe som gav en irritasjon hos meg. På tanken er det ett stort stykke chrome, som har 3-4 vinkler, og sol refleks fra denne var mer eller mindre uunngåelig (selges også i svart, noe som ville tatt bort dette problemet).

En snodig "egenskap" hadde motoren dog, den hadde en eller annen form for høy frekvent lyd som var irriterende (ble til syvende og sist mer vandt med den), en lyd jeg mekanisk forstod hva var (tannhjul som er presset så hardt mot hverandre, som til gjengjeld gir lengre levetid, men har som bak del lyd).
Fikk Indian mekaniker til å sjekke, men hverken han eller 2/3 av mine klubbmedlemmer hørte lyden, men vi andre gjorde. Så for de fleste, ingen problem, men for noen enten lang irritasjon eller en vane sak.

   

Denne Indian ChiefTain skulle brukes til å lede Charity Run under Norgestreffet og måtte etter all kjøring og testing få seg ett vask, personlig har jeg ikke sans for å pusse og knikke, og denne sykkelen var full av chrome. Frem med sponsbob, såpe og vann, da merket jeg enkelheten med å vaske disse chrom overflatene, ikke mye hjørner eller andre ting som ville laget vaskejobben vanskelig, så dette gikk raskere en forventet.

På Norgestreffet stod sykkelen utstilt hos Twin Thunder når jeg ikke brukte den, noe som var enkelt å se. Folk strømte til for å se på sykkelen.
Jeg hadde litt saker og ting plassert i koffertene, og gikk bort av og til for å hente eller legge noe fra meg. På tanken som på fobben kunne en låse opp og igjen koffertene (må være innen en hvis radius fra sykkelen). Mens folk stod å tittet på sykkelen, trykket jeg på lås opp på tanken, hentet det jeg skulle, for så å låse den igjen.

Satte meg deretter ilag med mine klubb medlemmer og kunne derfra se at de som hadde sett meg "bare" trykke på knappen på tanken, prøvde det samme, men uten at koffertene låste seg opp. Hi-Hi

På sykkelen jeg fikk låne var det ettermontert ett annet eksosanlegg. Jeg kunne med ett trykk på en bryter velge lydnivå, fra stille til støy. Var faktisk ganske greit å kjøre den i stille modus over lang tid, og heller sette på ekstra lyd når en skulle "tøffe seg". Montering av dette settet er også svært enkelt, og "hjernen" til sykkelen kommuniserer med settet, noe som medfører samme egenskaper med eller uten høy lyd.

Mens jeg var i Norge og bla testet denne sykkelen, kjørte jeg sammen med mine klubb medlemmer som kjører på sine Harley-Davidson. La merke til at hver gang vi fylte bensin, var jeg billigst ute.

Pluss:
Utrolig god girkasse
Vanvittig bunn drag og krefter.
Klistret på veien.
Gode bremser og fjæring
Oversiktlig betjening på styret og dashboard
Enkel å vaske

Minus:
Høyfrekvent lyd (noen hører den)
Chrome på tank som gir speileffekt av sola
Fikk litt for raskt tresmak i baken
Lave speil i forhold til styret, trolig justeringssak.
Ikke mulighet til å låse tank lokkene
For mange tilskuere som vil titte på sykkelen.
Mangler Advarsel lapp med tekst: Ikke prøv denne hvis du ikke har planer om å kjøpe den!

Sluttord:
En vanvittig maskin, en glede å kjøre. En maskin med mye krefter, og som oppfører seg som en drøm på veien. Heldigvis fortsatt en motorsykkel en må "jobbe med". En ting som alle sa som så sykkelen var,,,,SE DEN MOTOREN, og ja, noe mer vakkert skal en lete lenge etter.

Så får vi se hvilken sykkel Magne stiller til rådighet neste gang jeg er i Norge.....
Bagger, the real custom Harley touring
Svar
#2
Dette var som jeg fryktet, en sykkel midt i blinken for meg.. Fått den 2 farget i gammel -50 talls stil også da så.
   

Også var det de peeengaa....
Svar


Tråder som kanskje er relaterte til denne...
Tråd Forfatter Svar: Visninger: Siste innlegg
  Road King på topp 50000 km test Traveller 0 575 16-12-2015, 11:12
Siste innlegg: Traveller



Bruker(e) som leser denne tråden: 1 Gjest(er)