Trådvurdering:
  • 0 stemmer - 0 gjennomsnitt
  • 1
  • 2
  • 3
  • 4
  • 5
Pro Street Rammen
#1
Tiden før internett tok over informasjons utspredningen var magasiner veldig populære. Et magasin fra Nederland tok kontakt med en bedrift for å spørre om de kunne lage en reportasje om en custom bygging av en motorsykkel.

For å gå gjennom detaljer ble møtet holdt under noen skarpe drinker, som resulterte i at oppgaven virket plutselig mye enklere en i edru tilstand. Resultatet var dermed et klart JA.

Prosjektet kunne selvsagt ikke være av den typen hvor en tok ut deler fra en katalog, dette er noe alle kan, og alle har sett før, Nei dette måtte være noe unikt.

For å få ideer kom katalogene på bordet, planen var å finne noe en normalt ikke ser på veien, og side for side ble nøye bladd gjennom. En bedrift med navnet California Pro Street Chassis Works tok deres oppmerksomhet, rammen på bildet hadde pene linjer, motor og girkasse var opphengt i gummi, et meget godt valg synes de for deres prosjekt.

Brev ble skrevet til bedriften om mer informasjon om rammen, og en stund senere dukket det opp svar i postkassen. Et brev med deler som bedriften solgte, den listen var derimot særdeles kort, mer profesjonell var derimot prislisten, en hest hadde fått hikke av de prisene. (veldig høy pris med andre ord)

Men for å lage noe spesielt må en av og til betale litt (mye i denne situasjonen) ekstra, så bestillingen av rammen ble sent til bedriften i USA.

Etter lang ventetid kom endelig pakken som skulle være basis for dette prosjektet, og med latter og glede ble rammen pakket ut,,,Og her stoppet all latter og glede,,

Katastrofe, enkelt og greit, disse Amerikanerne hadde "glemt" halve sveisene. De sjekket rammen videre og fant ut at rammen var så skakk som en kvinne med 40 års som erfaring i ho.e industrien!!!
Med en forskjell på 3 cm var dette ingenting å starte med.

Denne rammen som hadde kostet skjorten gav vi ikke helt opp, vi sveiste de "glemte" stykkene og sendte rammen til en rammeoppretter. I følge han var denne rammen verre en en ramme som hadde vært utsatt for en stor kollisjon.
Rammeoppretter prøvde, men måtte tilslutt gi opp, det viste seg at tverroverliggende rør ikke var like lange.

For å få til denne "serien" i magasinet, ble det fra starten av bestemt at de måtte lage 3 sykler, ellers ville det ta for lang tid å få nok material til bladet.

Siden de måtte lage en ny ramme selv, gikk de først over rammen de hadde kjøpt i Amerika. Egentlig hadde amerikanerne mye bra i denne rammen. Alle vet at FXR ligger stødig og godt på veien, men mange synes at den ligner for mye på en Japaner. En softail derimot ser veldig "Harley" ut, men kjører som om en kjører på en våt avis.

Amerikanerne hadde brukt FXR ramme som underkant av rammen, og softail som topp av rammen, dette gav da stabilitet men samtidig softail utseende.

Når de endelig forstod "tegningen" var alt mye enklere, de kunne altså bare ta en FXR ramme og slipe bort toppen, ta en softail ramme og slipe av bunnen, sveise disse to sammen, og dermed ha en "mal". Selvsagt kunne de ikke bruke selve malen til å kjøre med, men godt nok til å måle etter.

Men siden de måtte lage rammen helt selv, gikk de på nytt over i tankeboksen for å se om det var andre ting de samtidig kunne forbedre. De hadde også tvil på at rammen de hadde kjøpt var bøyd etter tall fra en computer, men trodde selv heller at Amerikanerne hadde gjort dette for frihand.

En kraftig motor er ofte brukt, og selvsagt kan en forsterke rammen til å tåle disse ekstra kreftene, men raskhet på vei har også med tyngde av sykkel å gjøre, så de ville lage rammen så lett som mulig innenfor en "grei" pris.

Flere "byggere" av custom motorsykler velger å bruke tynne rør (diameter) med tykk masse (vegg), mens hvis en ser på flere racing fabrikanter går valget helt motsatt, nemlig tykke rør (diameter) mens de er tynne i gods.

Resultatet var at de måtte bygge en ramme som var stabil og stiv, men lett, valget falt på bruk av aluminium, noe som resulterte at sykkelen ble 50 kg lettere.

Lange time følgte for å tegne denne rammen, sette inn alle tall i computer (PLS/CNC), også andre bedrifter ble kontaktet for å lage skjermer, sal, akslinger osv osv, her skulle de meste være laget og ikke bestilt fra en katalog.

Denne "serien" de skulle ha i magasinet hadde allerede kostet ganske mye, og for å beskytte navnet på den nye rammen, tok de patent på navnet Pro-Street.

Da den første utgaven av serien kom i magasinet stod ikke telefonen stille. "Alle" ville ha denne rammen, og som harley folk normalt sett er, spør de alltid og med en gang: Hva koster den?
Svaret de da gav var: Rundt 50 gylden (200 nkr)!
Da var det alltid helt stilt i andre enden i noen sekunder, før neste spørsmål kom: Hvor kan jeg kjøpe den?
Svaret var da: Du kjøper noen meter med rør, får de bøyd, kapper de opp i rette lengder og sveiser de sammen!.

Normalt var da svaret i andre enden,, var ikke på jakt etter å bygge den selv, men å kjøpe den ferdig liksom!

Men etter en stund hadde det kommet så mange telefoner om denne rammen, og hvor en kunne kjøpe den, og selvsagt pris, at de bestemte seg for å starte en produksjon av rammen som de ville selge.

Egentlig hadde de allerede laget klart det meste for å kunne masseprodusere rammen, de hadde jo tross alt allerede lagt inn informasjonen på computer, det eneste som manglet i computeren var bøyning av rør.

Bedriften i seg selv var et Harley verksted (ikke tilknyttet HD), salg var noe de ikke hadde vært borti. På hjørnet var det derimot en bedrift som var spesialister på å selge deler til Harley-Davidson aftermarked, Zodiac. De tok kontakt og fortalte historien.

En "Kit-Bike" var absolutt noe Zodiac hadde tro på, og tilbød at Zodiac skulle stå for programering av bøying av rør. Pro-Street selv trengte ikke å stå for selve produksjonen av rammen, så de lagrede computerfilene ble oversendt til Zodiac som stod for produksjonen.

For å gjøre rammen "brukervennlig" la Pro-Street ned mye tid for å få plasseringer av skruer og bolter, fester til å være lagt på slike plasseringer at en hobby mekaniker enkelt kunne ta ibruk denne rammen.

En kjøper av denne rammen trengte dermed ikke å sveise, borre eller gjøre andre store inngrep for å kunne ta rammen i bruk.
Men noen ting sier seg selv trenger litt mer arbeid, men her gav de gratis ut tegninger med liste over nødvendige deler for å jobben gjort (feks festing av svingarm).

Rammen ble særdeles populær, og verkstedet hadde det travelt med å bygge om sykler hvor eier ikke selv ville skitne ut hendene. Nye ideer for deler som kunne produseres som passet til rammen kom etterhvert som verkstedet bygget om den ene sykkelen etter den andre.

Etterspørselen var også å merke i resten av verden, og i Oktober 1994 fikk rammen den tyske TUV godkjenningen, noe som åpnet markedet ytterligere.

Her et eksempel
   
Bagger, the real custom Harley touring
Svar
#2
Topp info
på Tuv papirene mine står det max 1700ccm og 110hk
Svar




Bruker(e) som leser denne tråden: 1 Gjest(er)