HD4UM

Full utgave: Rammen som reddet Harley-Davidson
Du leser nå en ned strippet utgave av innholdet på sida. Les den fulle utgaven med full formatering.
[attachment=275]

Jim Schmig såg med en tilfeldighet en motorsykkel han likte veldig godt.
Rammen på denne Harley-Davidson var helt spesiell, og Jim «måtte» bare ha en slik.
Han gikk inn på verkstedet, som hette Osborne’s, og fortalte at han ville kjøpe en slik ramme.
Denne rammen var ikke tilsalgs, men med ett bud på 650 dollar, var prisen som skulle til for at Jim skulle bli en lykkelig eier av en slik ramme.

At denne rammen skulle bli så viktig for de smarte hodene i Milwaukee, hadde Jim på den tiden ingen anelse om.

Med en motor fra en Shovel, en girkasse, hjelp fra faren og en kompis, blei motorsykkelen bygget.
Jim gikk deretter til Stats Politiet for å få skilter på motorsykkelen, dette skulle vise seg å bli litt mer problematisk en han trodde. Han trengte en underskrift fra en godkjent ramme bygger.

Jim ringte til Osborne’s, men han hadde i mellomtiden mistet livet!!!
Jim ringte da til Bill Davis (bygger av rammen) og fortalte han hele historien.
Bill Davis sa at han skulle sende papirene hvis han lovet å ikke vise rammen eller sykkelen til noen samme året.

En dag kjørte han til Al Muth som er i Blackriver Falls, WI, til hans årsfest.
Willie G Davidson var også på denne festen, og ville absolutt ha et bilde av hans motorsykkel.
Jim fikk en ny skinnjakke som betaling for bildene Willie G ville ha. Willie G spurte hvor han hadde fått tak i rammen fra, og han fortalte at byggeren heter Bill Davis, og at han har reklame av denne rammen på baksiden av Easyriders. Jims motorsykkel, Bill Davis og hans firma RoadWorx blei grunnlaget for Harley-Davidson Softail.

[Bilde: bill-davis-reklame.jpg]

Bill Davis hadde selv en 1972 FX Super Glide, som han ikke var fornøyd med. Han bygget selv en ramme. Etter mye prøving, fant Bill Davis ut at en trianguler swingarm måtte være beste løsning. Denne ville kunne sitte stabilt i rammen, også i svinger ville swingarmen være stabil, i motsetting til de andre. I starten brukte han 2 fjører og en støtdemper fra en snøskuter, alt plassert under sadelen.

[Bilde: bill-davis-under-sadel.jpg]

Problemet han møtte da, var at batteriet måtte omplasseres, det samme med oljetanken, og at sadelen kom opp i høyde, han var ikke fornøyd.

Men uansett, folk som såg motorsykkelen var entusiast, og ville kjøpe en slik ramme av Bill Davis.
Dermed leide han inn en advokat, og fikk US patent på rammen 4087109 i mars 1976.

I mellomtiden forbedret han rammen, gikk nå over til en støtdemper fra bilindustrien, denne gikk i vinkel fra midten av sadelen og ned til swingarmen. På denne måten fikk han mer plass under sadelen, og kunne da senke den.

August samme år møttes Bill Davis, Willie G og Louie Netz fra Harley-Davidson. De skrytet mye av hans ramme, men penger på bordet kom det ikke.

[Bilde: bill-davis-del-1.jpg]

Bill Davis fortsatte i samme spor som tidligere, solgte rammer til de som ønsket å kjøpe, men interessen hos Harley-Davidson hadde ikke forsvunnet. Willie G sendte ett brev til Bill Davis etter seks måneder, og ville på nytt at de skulle sitte med bordet for å forhandle. I mellomtiden hadde Bill Davis fått seg en partner, som kunne dette med å drive business bedre en Davis. Partneren foretok seg marked studier, sendte forespørsler til bedrifter, og fikk lån til å starte opp deres egen business (RoadWorx).
Dette møte fant sted, men åpningbudet til Harley-Davidson var ikke på samme nivå som Bill Davis hadde i sitt hode, så sjekkheftene blei ikke brukt denne gangen heller.

[Bilde: bill-davis-ramme-1.jpg]

Bill Davis fortsatte hvor han slapp, han ville absolutt ha en ramme som gav han enda mer plass under sadelen, slik at en ikke trengte å flytte på vesentlige deler. Han kom opp med en ide om å plassere støtdemperen under girkassen.

Her fant Bill Davis fort ut at støtdemperene som var tilgjengelig virket motsatt vei av hva han trengte. For å kunne få swingarmen til å fungere slik han ville, laget Bill Davis en egen støtdemper.

[Bilde: bill-davis-siste-ramme.jpg]

Han brukte Polyuretan i støtdemperen, og etter mye testing var han endelig fornøyd. Han gav støtdemperen navnet «Sub Shock»
I august 1980 bestemte han og partneren at de skulle vise motorsykkelen i Sturis, med sin «72 FX» design, ville han vise den frem for alle de tusenvis av motorsykkel interesserte som ville være i Sturgis. På vei til Sturgis fikk han problemer, støtdemperne som hadde virket hjemme, på flere korte turer, startet nå pga varmeutviklingen å gi etter. Resultatet var at motorsykkelen sakk sammen. De bestemte seg for at motorsykkelen skulle hjem, tilbake i garasjen, også pga at de enda ikke hadde patent for dette designet. Med sin tidligere patenterte design, reiste han videre retning Sturgis.
Når han ankom Deadwood, var det noen som stal innholdet i sideveskene, dette resulterte i at Bill blei så forbannet, at han reiste hjem.


Slik som Bill Davis er, var neste prosjekt å finne en bedre måte å lage støtdemperne på.
Fortsatt håndlaget, var hans design mer eller mindre det som brukes idag. Som en kan forstå var dette en veldig tidskrevende jobb siden han laget alt for hand.

Nå var tiden kommet til å reklamere for produktet. En helsides oppslag i april nummeret av Easyrider 1981. Hvis du finner det på nettet, ser du hvor stor liket hans design har med Harley-Davidson 1984 Softail.


Etter all reklameringen blei partnerskapet vanskeligere og vanskeligere. Partneren fikk en mer eller mindre kontorjobb, noe han ikke var fornøyd med. Så partnerskapets skjebne var å bryte.

Bill Davis fortsatte å lage rammer, og solgte i samme tempo som han klarte å produsere. Men hans tanker var ikke å produsere alt selv, så han var på utkikk etter noen som ville kjøpe hans ide.

Han ville ikke ta kontakt med Harley-Davidson en gang til, så han lette etter andre som kunne kjøpe hans ide, han var selv hos Honda, men de såg ingen fremtid i en slik ramme!!!!!!(det var da....................)

Bill Davis ville ikke gi opp hans ide, så han ringte Harley-Davidson på nytt, og fikk avtale om at de skulle forhandle en gang til. Denne gangen hadde Harley-Davidson ett annet beløp i hode, ett beløp som passet Bill Davis, MEN det var ett men i denne avtalen, rettighetene til rammen skulle nå gå til Harley-Davidson.
Bill Davis hadde vel ikke så mange alternativ, så avtalen blei skrevet i Januar 1982.
FXST kom med sin revolusjonerende ramme på sommeren 1983, og en ny tid hadde startet for Harley-Davidson.

Salget på denne modellen var veldig bra, og med introduksjon av Heritage Softail i 1986 og Springer Softail ett par år etter, hadde Harley-Davidson endelig funnet oppskriften mc folkene var på jakt etter.

Med en relativ høy prislapp på 7.999 dollar, var det allikevel en fenomenal økning i salg av Harley-Davidson motorsykler, en økning på 31%.
Dette kom på ett tidspunkt Harley-Davidson virkelig trengte god omsetting, og en kan vel si at rammen til Bill Davis var en veldig viktig faktor slik at Harley-Davidson ikke gikk konkurs.

Flere hevder at EVO motoren var grunnen til at Harley-Davidson ikke gikk konkurs, idag er jeg glad for at Bill Davis endelig har fått sin fortjente oppmerksomhet, med oppmerksomheten han har fått på Harley-Davidson Museumet.
Fin artikkel dette :-)
(18-10-2012, 16:45)Ovest Skreiv: [ -> ]Fin artikkel dette :-)

Takker Smile
En shovel motor og en god ide var alt so skulle til.
Jan -Ivar 1984 softail var en EVO.
HD1340, jeg tror Jan-Ivar mente var at Jim Schmig brukte en shovel motor og en "god ide"=rammen til Bill Davis.

Hi-Hi
Hmm blir nesten flau Flau
Beklager Jan -Ivar Flau
Willie G designa en første Super Gliden og så rappa han Jim`s ide og gjorde den til gull.
[attachment=281]

Han laget også en softail sportster ramme.
Legg merke til motorfeste
kult!